Norsk senter for folkemusikk og folkedans har drevet prosjektet Bygda dansar i 20 år. Høsten 2020 begynte arbeidet med å evaluere prosjektet for å danne et kunnskapsunderlag til bruk i veivalget senteret nå står overfor når det gjelder fremtidens Bygda dansar. Evalueringsarbeidet er nå avsluttet, og her finner du endelig versjon av både den interne og den eksterne rapporten.

Evalueringsrapporten fra Norsk senter for folkemusikk og folkedans finner du her.

Rapporten fra Telemarksforskning finner du her.

Bakgrunn for evalueringen

Det har lenge vært klart at prosjektmodellen for Bygda dansar må justeres for å være bærekraftig. For å danne et kunnskapsgrunnlag til bruk i videre utvikling av Bygda dansar, startet høsten 2020 en evalueringsprosess av prosjektet. Ikke minst er dette en god anledning til å revurdere dagens strategi og prioriteringer for eventuelt å justere kursen etter 20 års virksomhet.

Telemarksforskning ble engasjert for å utarbeide en evalueringsrapport. Denne rapporten, samt vår egen rapport og spørreundersøkelse utført blant tidligere deltakere, danner grunnlaget for evalueringen og utvikling av fremtidig prosjektengasjement for folkedansen. Rapportene presenteres på representantskapsmøtet høsten 2021. Etter dette vil senteret jobbe fram en ny prosjektmodell som presenteres for styret for vedtak om å starte med forberedelser til nye prosjektarbeid i 2022/2023.

Konklusjoner

Rapportene peker på at Bygda dansar står i spagaten mellom bredde og elite. På mange områder har prosjektet vært svært suksessfullt. Gjennom 20 år har Bygda dansar sørget for at flere tusen ungdommer har fått møte, prøve og lære om folkedans. Ungdommene som i løpet av disse 20 årene har deltatt i Bygda dansar har fått mulighet til å lære seg folkedanser gjennom individuelt tilpasset opplæring, og nådd et nivå der de ikke bare har kunnskap om folkedans, men også kunnskap i folkedans. Deltakerne har blitt engasjerte i folkedansen, tilegnet seg god kunnskap og fortsatt å danse og å glede seg over dansen.

På et nasjonalt nivå har Bygda dansar hatt en stor betydning og gitt resultater som viser seg på en rekke områder: prosjektet har påtatt seg et nasjonalt opplærings- og utdanningsansvar. Bygda dansars suksess vises best gjennom prosjektledernes og -medarbeidernes arbeid med å rekruttere og lære opp ungdommer i tradisjonsdans til et høyt nivå, og å oppmuntre dem til å søke en karriere innenfor tradisjonsmiljøene –som frilansere, musikere, pedagoger, eller i organisasjoner og museer som formidler folkedans. I spørreundersøkelsen svarer de deltakende ungdommene at de i svært stor grad blitt bedre dansere, og mer enn to tredjedeler danser fremdeles. Halvparten av de aktive ungdommene studerte folkemusikk eller folkedans etter endt prosjektperiode, og nesten halvparten av de aktive deltakerne har hatt lønnsinntekt som folkedansutøver. To av ti sier at folkedans har vært deres hovedlønnsinntekt en tid.

Bygda dansar har ikke minst bidratt til å fornye og å skape et langt større mangfold og variasjon innenfor folkedansen. Gjennom faglig arbeid har prosjektet bidratt til en revitalisering av danser og bidratt til et tradisjonsmangfold. På den måten har Bygda dansar etter vel 20 års drift også bidratt til å gi tradisjonsdansen et nasjonalt løft.

På lokalt nivå er det vanskeligere å peke på entydige resultat. Ved å være vertskap for Bygda dansar har regionene tatt del i satsningsarbeidet som er blitt rettet mot ungdom i fylket. Resultatene avhenger av den enkelte region og forutsetninger de har hatt for å ta imot prosjektet. Vertene har også delte erfaringer med Bygda dansars prosjektorganisering. Samtidig ser vi eksempler på at Bygda dansar har bidratt til å samle lokale grupperinger som ikke tidligere har arbeidet sammen.

Evalueringene viser også det komplekse miljøet Bygda dansar navigerer i, og de knappe ressursene som skal balansere kvantitet (synlighet og involvering av mange) og kvalitet (dedikert deltakelse ved å gå i dybden med få). I tillegg trekkes motsatsene elite og bredde frem, samt arbeidet med nye generasjoner og eksisterende miljø, og regional forankring og nasjonal profesjonalisering. Bygda dansar har vært et kompromiss mellom å være tro til folkedans som fag (Sff), folkedans som scenekunst (Kulturrådet) og folkedans som samværsform (miljøet). En av konklusjonene er at målbildet for prosjektene har vært for vidt i forhold til tilgjengelige ressurser. Evalueringsrapporten fra Telemarksforskning konkluderer med at Bygda dansar har hatt ambisiøse målsetninger som verken de økonomiske eller menneskelige ressursene i prosjektene har hatt mulighet til å oppfylle.

Evalueringsrapporten fra Norsk senter for folkemusikk og folkedans kan du lese her.

Rapporten fra Telemarksforskning kan du lese her.

Om Bygda dansar

Bygda dansar er Norsk senter for folkemusikk og folkedans’ lengste bestående prosjekt. Det ambulerende prosjektet verner om kulturarven ved å formidle folkedans og folkemusikk i sitt mangfold fra fylke til fylke. Dette gjøres i tråd med UNESCO-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv, som vektlegger vernepraksis utøvelse som beste form for vern og ivaretakelse.

Den overordnede målsettingen til Bygda dansar har vært at det skal være «En prosjektdriven scene for utdanning av tradisjonsdansarar». Tradisjonsdansen har hatt behov for utøvere på profesjonelt nivå for å være forbilder og pedagoger for den store bredden av vanlige dansere. Bygda dansar skulle sikre presentasjon av norsk tradisjonsdans på et profesjonelt nivå, og profesjonalisering av folkedansen har stått sentralt.

I tillegg skulle prosjektet sikre at landet har gode frilans tradisjonsdansere, dansepar og ensemble fra mange regioner. Disse skal kunne vise fram pardans og halling i ulike sammenhenger, som del av kulturarven vår, og som del av et profesjonelt dansefelt. Utvikling av nye ider og teknikker for formidling, presentasjon og undervisning av og i folkedans har også vært en del av målsetningen.