En kveld i mai møtte folkedansforsker Tone Erlien Myrvold og arkivformidler for Trøndelag Marit Vestrum to generasjoner swingdansere fra Levanger for å se på gamle arkivfilmer med swing. Det ble en kveld med mimring og mye interessant informasjon om swingdansens historie og utvikling i Levanger, Trøndelag, og ellers i Norge.

Skrevet av Tone Erlien Myrvold og Marit Vestrum

I et hus på Skogn i Levanger, med utsikt over Trondheimsfjorden og Ytterøya, ble vi tatt imot med åpne armer av to generasjoner swingdansere. Vi hadde med oss gamle arkivfilmer med swingdans, blant annet et opptak fra Bajazzo Restaurant i Trondheim, filma av Egil Bakka og Johan Fasting i 1980. Flere av de vi skulle treffe denne kvelden var med på dette opptaket, som vi skal fortelle mer om snart. Men først skal vi ta et lite tilbakeblikk på det vi vet om swingens historie i Norge.

Swingen kommer til Norge

Nordmenn har dansa foxtrot, tango og slow siden tidlig på 1900-tallet. Swingen kom først med den amerikanske kinofilmen «Rock Around the Clock» (1956), som mange eldre swingdansere i dag refererer til når de snakker om rockekulturen. Dagens eldre swing- og rockedansere var aktive på dansegolvet på 1950- og 60-tallet, på “dans på lokalet”. Dette var ungdomstida til de som ble født under og like etter andre verdenskrig, og det var ikke noe som het swingkurs den gangen. De lærte av musikken, de få amerikanske kinofilmene og av å danse med hverandre.

Noen av de første som brakte med seg dansen til Norge fra utlandets dansefester var norske soldater i Tysklandsbrigaden. Senere, når denne generasjonen dansere fikk barn og ungdommer i hus, ble det opprettet lokale dansekurs for å få ungdommen vekk fra bråk og fanteri, for å heller bruke dansen som en positiv sosial samværsmåte.

På Levanger var det Inger Charlotte Holmlimo og Sverre Slåtsve som sto i spissen for å etablere slike dansekurs. Ungdommen på ungdomsklubben ble invitert på fem ukers swingkurs for å få de vekk fra bråk, noe som resulterte i Levanger Swing- og Rockeklubb og framsyningsgruppa Rocketrolla.

Mimring om swing på Bajazzo

Så, tilbake til vår kveld på Levanger.

I 1980 tok Egil Bakka og Johan Fasting initiativ til å samle og filme swingdansere fra Trøndelag på Bajazzo Restaurant i Trondheim. Filmen er blitt en viktig kilde til dansernes kroppslige kunnskap om hvordan swingdansen så ut i Trøndelag i 1980. Danserne fra Levanger ble hentet fra gammeldansforeninger fra Levanger- og Verdal-området. Dette var dansere som hadde lært swing på lokalet som unge på 1960-tallet og etter det mer eller mindre vært aktive festdansere på Innherred.

Denne kvelden ville vi altså vise levangsdanserne Bajazzo-opptaket, og vi hadde satt opp kamera for å få med all informasjonen de kom med mens vi så på filmen. I løpet av filmvisningen kom det både tanker om deres egen dans, nye refleksjoner om dansestil, navn på hittil ukjente dansere, og gode historier rundt hvordan de kom seg på dans, hvem som kom, hvor ofte det var dansefester og hva som var normene. De gode danserne ble hyllet og mimret tilbake til. «Å danse trondhjemmer»- ja, det så våre filmtittere tydelig, og husket tilbake til hvordan de kategoriserte dansestil. Det var tydelig hvem som kom fra Trondheim på måten de dansa! 

Dette er viktig kulturkunnskap som et arkiv er avhengig av å få inn fra de som er tradisjonsbærere i ulike danse- og musikkmiljø. Å høre hver persons forklaring på hvorfor ting var som det var sier mye om hva som har skjedd med dansetradisjonene fram til i dag.

Et høydepunkt fra kvelden var da swingdanser Selma Seljeseth tok fram det samme skjørtet som hun har på seg på Bajazzo-opptaket fra 1980. «Hun med skjørtet» har vi kalt henne, fordi hun viser et godt eksempel på smidig og delikat måte å løse en «glipp» i dansen. 

Et annet høydepunkt i samtalene var da vi fikk vite at en av de første som danset swing på Levanger fremdeles lever. Han hadde tatt med seg dansen fra utstasjoneringa som soldat i Tysklandsbrigaden.  

Dansens betydning

Å gå på dans på lokalet hver helg betydde mye for våre informanter. Det var der de hadde ungdomstida si, der de fant seg livspartner, der de gikk for å komme vekk fra hverdagens kjas og mas, og der de bygde sosiale og tverrgenerasjonelle bånd i sine lokalmiljø. Dans på lokalet var et sted der man fant sin egen identitet og bygde felleskap med andre.

Fortsatt setter de pris på at det danses i bryllupene de går i, og det var stor enighet om at det er viktig med møteplasser hvor man kan videreformidle gleden av å være i dansen til nye generasjoner.

Den yngre generasjonen som var med oss denne kvelden på Levanger deltok også flittig i samtalene og fortalte sine historier om hvordan de hadde blitt lært opp og hvordan de hadde brukt swingen i andre sammenhenger enn bare på fest i deres ungdoms- og voksentid. Det var blant annet i konkurranser og danseoppvisninger. Det var også tydelig at de var veldig interessert i å høre på den eldre generasjonens historier og kunnskap, noe som er viktig for å kunne videreformidle historien om - og verdien av å danse - swing til nye generasjoner. Blir ikke disse historiene fortalt videre til yngre generasjoner med dansere så forsvinner de, og dermed mye av kunnskapen om dansen.  

Dokumentere før kunnskapen forsvinner

Swing- og rockedanstradisjoner rundt om i landet ble dokumentert av Egil Bakka og Johan Fasting på 1970- og 80-tallet, noe som gir en smak av en rik og variert swingdanskultur i Norge. Men dokumentasjonen av swing- og rocketradisjonene er i dag begrensa og mangelfulle. Det gjelder også organisasjonshistoriene til de ulike lag og organisasjoner som drev kurs-, opplæring- og festvirksomhet. Det vi si at den kun lever i minnet til de som opplevde den. Disse begynner nå å bli godt voksne, og for å samle tråder og få en oversikt over hvordan swing- og rockedansen og -musikken har utviklet seg historisk i Norge, trenger vi at historiene og kunnskapen dokumenteres nå.

Ved å invitere til en kveld i mimringens ånd har vi fått mye ny og viktig informasjon som vi kan knytte opp til arkivopptakene, men også generelt om swing- og rockedansen i levangerområdet og kulturen den har levd og utviklet seg i. Vi opplevde også at samtalene skapte en bevisstgjøring blant de som var med denne kvelden, både om utviklingen av swingdansen og hvor viktige kvaliteter swingen har hatt og har for det sosiale fellesskapet og det å kunne uttrykke seg gjennom å danse.

Har du lyst til å dokumentere swingen der du bor?

Å samle swingdansere rundt arkivfilm er en metode som lett kan tas i bruk av flere som er interessert i sine nærområders swingdanshistorie, både i by og bygd. Her vet vi at det er spennende forskjeller både lokalt og regionalt. Har du en swinghistorie å fortelle oss? Eller kjenner du dansere som burde vært dokumentert og intervjuet?

Ta gjerne kontakt med oss på Norsk senter for folkemusikk og folkedans, så kan vi hjelpe deg med å komme i gang med å arrangere en egen mimrekveld. Vi kan låne ut opptak som dere kan samles rundt, se på og diskutere omkring, og gi tips og råd om hvordan dere går fram for å få til en god samtale. Det haster med å få dokumentert swingens historie og betydning, og vi trenger en dugnad for å få dette til! 

De som deltok på møtet var Heidi Slåtsve, Marit Woxholt, Rune Holmlimo, Steinar Slåtsve, Selma Seljeseth, Sverre Slåtsve og Lillian Slåtsve.