For tredje gang la tre spente damer fra Norsk senter for folkemusikk og folkedans ut på tur til ei uke full av faglige enigheter og uenigheter sammen med brennende engasjerte kollegaer fra partnerlandene i Dance - ICH. Med på turen fra Norge hadde vi tre museumsansatte fra Ringve og Rockheim (Museene i Sør-Trøndelag), så den norske delegasjonen møtte mannsterke opp.

Skrevet av Tone Erlien Myrvold

Denne gangen var reisemålet Sibiu i Transilvania, og Astra Museum. Astra museum er ikke ukjente venner av Trondheim og MiST, og har opp igjennom det siste tiåret hatt flere utvekslingsprosjekter med flere museer i Trøndelag. De er gode på «the know how» som nettopp er den immaterielle kunnskapen vi drøfter, leker med, danser og prøver å sette i kontekst i prosjektet Dance - ICH.

Temaet for denne samlinga var å se på hvordan museumsansattes rolle kan ha noe å si for lokalmiljøet som driver med immateriell kulturarvsuttrykk i området rundt museet. Veldig spennende foredrag om det multietniske sammensetninga av dansetradisjoner i Transilvania gav partnerne spennende innsikt i hvordan dansetradisjoner er blitt brukt som uttrykk i historien til det gamle Sovjet.

Vi fikk besøkt en lokal dansegruppe i en landsby utenfor Sibiu, og fikk sett unge dansere opptre og fikk deltatt i ukas danseøving. Det ble også anledning til å stille barna og instruktøren spørsmål om hva som var motivasjonen for å være i dansegruppa, om hvordan de danset på skolefester. De fortalte at det var status å danse i dansegruppa.

Dagen etter ble det tid for et større dansearrangement på museet, med dansegrupper fra det rumenske innbyggere, sakson-rumenere og ungarsk-rumenere, med hver sine dansetradisjoner og historier. Dog innimellom dukket det opp et felles repertoar som alle deltok og som skapte god, inkluderende og varm dansestemning utendørs på flotte Astra museum (Europas største utendørsmuseum).

Flere av partnerne bidro også med faglige innlegg. Vi fikk høre om Rockheims opplevelser av å være vertskap til dansegrupper og danseaktiviteter siden de åpnet i 2010, og hvilke erfaringer de har gjort seg i Trondheims dansemiljø. Og prosjektleder selv presenterte en forskningsartikkel om hvordan relevansen og verdien til dans som kulturarv kan ha nytte av god historiefortelling og god metodisk bruk av formidling av arkivmateriale og den kulturhistoriske konteksten.

Å møtes for tredje gang på under et år er lærerikt både i form av kollegialt felleskap og å bli kjent med hvert lands sosialpolitiske og kulturpolitiske historie og kontekst. Dette skaper grobunn for engasjementet, innsikta og fellesskapsfølelsen som trengs for å skrive gode, sammenlignende og forente faglige rapporter mot slutten av prosjektperioden.

Om ikke mange ukene bærer det av sted igjen, denne gangen til Athen i Hellas. Her skal vi dykke ned i dansekunnskap, danseetnografi, dansepedagogikk og ja, mye danseteoretiske innfallsvinkler, både fra det greske perspektivet og det internasjonale perspektivet. Vi skal også smake på den store overskrifta bærekraft - som skal drøftes videre på sluttkonferansen i Slovenia i 2025.

Dance as ICH: New models of facilitating participatory dance events (Dance - ICH) er et felleseuropeisk prosjekt som foregår over en periode på 4 år. Norsk senter for folkemusikk og folkedans er prosjektkoordinator. Prosjektet har fått støtte fra EU gjennom ordningen Kreativt Europa. Les mer om prosjektet, partnerne og fremgang i prosjektet på denne siden.